Reklameprosjekt, Sandvika vgs

De siste tre ukene har vi hatt et reklameprosjekt på skolen. Oppgaven var å lage en reklame/informasjonsfilm om skolen vår, hvor det beste resultatet vil bli vist for neste års førsteklasse.

Jeg havnet på gruppe med resten av jentegjengen, og både samarbeid og effektivitet var på topp. Jeg gikk desverre glipp av første timen når manus ble skrevet, men det gikk fint å komme inn når vi begynte filmingen. Det var noen diskusjoner fram og tilbake om regi og skuespillere, men vi ble lett enige og fornøyde med resultatet.

Jeg føler egentlig ikke at det var så mye vi kunne gjort annerledes, men vi kunne kanskje forberedt oss litt bedre før vi begynte å filme og jobbet utfra et grundigere utgangspunkt.

Uansett var det morsomt å jobbe med, selv om jeg må si at jeg var litt skeptisk når filmingen var overstått. Men redigeringen ble mesterlig utført og filmen slo knockout på de andre bidragene og blir sendt videre til *semifinalen*. :D

Prosjekt: Digital fortelling

Sangen jeg har valgt er Tidløs av Postgirobygget, fra albumet Tidløs fra 2007.

Den handler om en mann litt oppe i årene, som stopper opp og ser tilbake på drømmene han hadde som ung. Alt han skulle gjøre og hvordan livet skulle være. Han forstår ikke helt hvor tiden har blitt av og hvorfor det ble som det ble. Han snakker om at han ønsket seg en karriére, ei jente, familie og fester, hvordan han skulle nytt livet og blitt rik. Det fortelles om hvor stressende hverdagen er nå, og hvordan ting bare flyr forbi.

Historien sier seg egentlig helt selv, så mer er det vel ikke å si.

I videoen har jeg valgt å bruke bilder som illustrerer handlingen i sangen, og sangteksten som bildetekst.

"Jungelboka"

Den 3. desember '08 var det tid for litt kulturopplevelser i skolesammenheng. Vi skulle til Det Norske Teater for å se deres moderne versjon av Disney-klassikeren Jungelboka.

Det må innrømmes at jeg var en smule skeptisk, da Jungelboka var en av mine favorittfilmer som liten, og jeg liker ikke forandringer på ting som allerede er nærmest perfekt. Likevel bestemte jeg meg for å gi det en god sjanse og ikke forhåndsdømme.

Dagen begynte med en workshop som innebar dansing med koreograf, og et lite foredrag holdt av hovedrolleinnehaver og Dansefeber-vinner Adil Thathaal. Pga skade kunne jeg ikke være med på dansingen, men etter det jeg fikk se på så føler jeg ikke at jeg gikk glipp av noe.

Foredraget til Adil derimot; det var ganske bra. Han fortalte åpent om livet sitt som danser og privatperson med innlevelse og entusiasme. Historien hans hadde noe dramatikk i seg, som ved at han måtte danse flere år i skjul for sin far før han kunne stå fram åpenlyst, og en oppvekst preget av ensomhet og mobbing.

Når det kommer til forestillingen, var det alt i alt helt greit. Skuespillerprestasjonene var ikke helt på topp blant alle og lyden var litt amatørmessig, men historien fungerte overraskende bra. Det samme gjorde sangstemmen og skuespillet til Adil, noe jeg overhodet ikke hadde forventet (no offence).

Det var interessant å se hvordan de hadde lagt historien til en mer urban setting, dansen var det ingenting å si på, og figurene var laget annerledes, men troverdige. Noe som fascinerte meg spesielt var håret til Sherekahn. Alltid hatt en svakhet for hanekam... :D

Så alt i alt, det var et bra show. Noe av det bedre norske jeg har sett. Men noe som trakk ganske mye ned på min personlige oppfatning, er at jeg nettopp hadde vært i London og sett et glimrende show der. Å dra sammenligninger mellom Jungelboka og We Will Rock You blir rett og slett latterlig.

Men som sagt: Noe av det bedre norske jeg har sett. :)

(bildet er hentet fra hjemmesiden til Det Norske Teatret.)

xx

"Du trenger ikke mer enn 6"

Okei. Mikronovelle. Seks ord. Bare seks ord? En novelle på bare seks ord?!
Det må innrømmes at jeg tenkte hva f***. Men etter å ha lest artikkelen i a-magasinet om dette, forsvant litt av motviljen og jeg satte i gang (som om jeg hadde et valg).
For å være ærlig, kan jeg ikke si at jeg likte dette noe større. Det er vanskelig! Men får vel bare se på det som en utfordring. Er jo egentlig ganske gøy å lese. Man lager liksom hele historien selv, hva som skjer før og etter de seks ordene. Det mest berømte eksemplet på en mikronovelle, er vel Ernest Hemingway sin:

For sale: Baby shoes, never worn.

Ordene i seg selv sier en del, men om man leser mellom linjene, forestiller seg hva som har skjedd, hva som skal skje - det kan bli hva som helst. Historien er opp til leseren. En ganske interessant vri, det der. Alle mulighetene... *drømme*
Anyways, å skrive en mikronovelle... Det er ikke bare enkelt. Men her er i hvert fall resultat mitt:

Folkemassen bølger i takt med musikken.

(Oi, den var ikke så veldig original...)

xx

Første innlegg, so let's go...

Heisan:)

I norsktimen for en uke siden ante vi fred og ingen fare, før lærer Rune plutselig meddelte at denne gangen skulle vi få en annerledes oppgave. Gjøre noe litt nytt liksom. Jada, han ville at vi skulle legge oss ut på nettet. Dele oss med resten av verden oline.
Med andre ord; vi skulle på tur i bloggeland.

Vet ikke helt hvor fornøyd jeg er med dette, men la gå. Tror nok vi snakker mest faglige innlegg her, skoleoppgaver, osv (med tanke på at lærer Rune tusler innom her regelmessig, hehehe).
Jeg har ca en halvannen millimeters erfaring når det kommer til blogging, så jeg er usikker på hvor bra dette kommer til å gå. Ikke ha skyskrapende forventninger, er du snill.

Men da gjør vi et forsøk da.

xx