Prosjekt: Digital fortelling

Sangen jeg har valgt er Tidløs av Postgirobygget, fra albumet Tidløs fra 2007.

Den handler om en mann litt oppe i årene, som stopper opp og ser tilbake på drømmene han hadde som ung. Alt han skulle gjøre og hvordan livet skulle være. Han forstår ikke helt hvor tiden har blitt av og hvorfor det ble som det ble. Han snakker om at han ønsket seg en karriére, ei jente, familie og fester, hvordan han skulle nytt livet og blitt rik. Det fortelles om hvor stressende hverdagen er nå, og hvordan ting bare flyr forbi.

Historien sier seg egentlig helt selv, så mer er det vel ikke å si.

I videoen har jeg valgt å bruke bilder som illustrerer handlingen i sangen, og sangteksten som bildetekst.

"Jungelboka"

Den 3. desember '08 var det tid for litt kulturopplevelser i skolesammenheng. Vi skulle til Det Norske Teater for å se deres moderne versjon av Disney-klassikeren Jungelboka.

Det må innrømmes at jeg var en smule skeptisk, da Jungelboka var en av mine favorittfilmer som liten, og jeg liker ikke forandringer på ting som allerede er nærmest perfekt. Likevel bestemte jeg meg for å gi det en god sjanse og ikke forhåndsdømme.

Dagen begynte med en workshop som innebar dansing med koreograf, og et lite foredrag holdt av hovedrolleinnehaver og Dansefeber-vinner Adil Thathaal. Pga skade kunne jeg ikke være med på dansingen, men etter det jeg fikk se på så føler jeg ikke at jeg gikk glipp av noe.

Foredraget til Adil derimot; det var ganske bra. Han fortalte åpent om livet sitt som danser og privatperson med innlevelse og entusiasme. Historien hans hadde noe dramatikk i seg, som ved at han måtte danse flere år i skjul for sin far før han kunne stå fram åpenlyst, og en oppvekst preget av ensomhet og mobbing.

Når det kommer til forestillingen, var det alt i alt helt greit. Skuespillerprestasjonene var ikke helt på topp blant alle og lyden var litt amatørmessig, men historien fungerte overraskende bra. Det samme gjorde sangstemmen og skuespillet til Adil, noe jeg overhodet ikke hadde forventet (no offence).

Det var interessant å se hvordan de hadde lagt historien til en mer urban setting, dansen var det ingenting å si på, og figurene var laget annerledes, men troverdige. Noe som fascinerte meg spesielt var håret til Sherekahn. Alltid hatt en svakhet for hanekam... :D

Så alt i alt, det var et bra show. Noe av det bedre norske jeg har sett. Men noe som trakk ganske mye ned på min personlige oppfatning, er at jeg nettopp hadde vært i London og sett et glimrende show der. Å dra sammenligninger mellom Jungelboka og We Will Rock You blir rett og slett latterlig.

Men som sagt: Noe av det bedre norske jeg har sett. :)

(bildet er hentet fra hjemmesiden til Det Norske Teatret.)

xx